|
Hvilken behandling hjelper? |
 |
 |
|
Brett et al (2008) gjorde en systematisk oversiktsartikkel der de tok for seg forskning som foreligger på behandling av tendinopati. Søkeordene de benyttet seg av var: ”Tendinopathy” OR ”Tendonitis” OR ”tendinosis” OR ”epicondylitis”. De begrenset søkene til å gjelde ”clinical trials” og metaanalyser. Kun studier som så på effekt av behandlingsmetoder ble beholdt. 177 studier ble gått gjennom systematisk. Denne oversiktsartikkelen ble gjennomført for å kunne se hvilke behandlingsmetoder som gir best effekt ved tendinopati. Følgende behandling ble undersøkt og vurdert: NSAID`s (betennelsesdempende medikament), fysikalsk behandling (øvelser, manuelle teknikker, ultralyd, laser og lignende), trykkbølgebehandling, kortisoninjesering, skleroterapi, nitry oxide-plaster samt operasjon og stamcelle behandling. NSAID`s: NSAID`s blir brukt hyppig, både i tablettform og ved kremer som smøres direkte på det smertefulle området, ved overbelastning av sener. Ved kortidsbruk viste det seg at NSAID`s gav en smertelindring ved noen senelidelser, dog ikke ved epicondylitt. Ved langtidsbehandling av senelidelser kunne man ikke se noen effekt. Det foreligger ingen klare forskningsresultater på at NSAID`s er effektivt i behandling av kronisk tendinopati i det lange løp. Fysikalsk behandling: Fysikalsk behandling har blitt mye brukt i behandling av tendinopati. Hvorvidt denne behandlingen hjelper varierer fra studie til studie. Dette kan skyldes at det varierer veldig på hvilken type behandling som blir benyttet av de ulike terapeutene. Tøyninger og eksentrisk trening er mye brukt. Terapeuter benytter også andre behandlingsformer som manuelle teknikker, ultralyd, laser, trykkbølgebehandling, tverrfriksjoner og varme. Eksentrisk trening har vist positiv effekt både ved tennis/golfalbue samt akillesplager og ved knesmerter. I en god studie med 92 deltagere med plager fra tennisalbue, fikk deltagerne i testgruppen bedring på smerte, styrke og funksjon i forhold til kontrollgruppen. En annen lignende studie viste derimot ingen forskjell mellom de som mottok behandling som tøyning og ising eller tøyning, ising og eksentrisk trening. En systematisk gjennomgang av eksentrisk trening har blitt publisert. Grunnet variable resultater på de studiene som foreligger, konkluderte de med at det kun foreligger begrenset forskning for å støtte bruk av eksentrisk behandling ovenfor andre typer behandling (som for eksempel tøyning, avlastning, massasje og ultralyd). Dette betyr at det trengs mer og bedre undersøkelser for å kunne si sikkert om eksentrisk trening har effekt. Lav dosert laserbehandling (LLLT) er en annen behandlingsform som blir brukt ved tendinopati. Resultatene fra studiene som er gjort viser varierende resultat. 4 studier har vist effekt ved bruk av LLLT sammenlignet med placebobehandling. 7 studier viste ingen effekt. 4 systematiske oversiktsartikler konkluderer at med den nåværende forskningen som finnes på bruk av LLLT ikke støtter denne type behandling ved tendinopati. Andre behandlingsmåter: Ultralyd har vist en liten effekt ved tennisalbue. Dype tverrfriksjoner av muskulaturen kan ikke anbefales over andre manuelle behandlingsteknikker. Varme/kulde behandling. For lite forskning foreligger. En studie viser bedring på smerte og funksjon hos pasienter som mottok varme/kulde behandling fremfor en gruppe som mottok ultralyd behandling. Varme/kuldebehandling blir gitt for å øke blodsirkulasjonen med påfølgende heling av det ødelagte vevet. Trykkbølgebehandling. For lite forskning foreligger. Trykkbølgebehandling har vist effekt ved kalsifisert tendinopati i skulder. Men det finnes på nåværende tidspunkt ingen studier som kan vise samme resultater på ikke-kalsifiserte tendinopatier i for eksempel tennis/golfalbue. Kort oppsummert så finnes det noe forskning som tilsier at eksentrisk trening har effekt. Mens at det for øyeblikket er gjort for lite forskning som støtter bruken av laser, ultralyd, terapeutisk ultralyd eller dype tverrfriksjoner. Det er positive resultater fra varme/kuldebehandling, men det trengs mer og bedre forskning for å kunne si noe om langtidseffekt. Kortikosteroider Kortisoninjeksjoner har blitt brukt i flere tiår i behandling av tendinopatier. Det finnes mye forskning som viser effekt på smertelindring i inntil 6 uker (kortidseffekt). Det finnes derimot ingen forskning som viser langtidseffekt på smertelindring ved kroniske tilstander. Scleroterapi Det er vist at det foreligger nydannelse av blodkar (neovaskularisering) ved tendinose. Studier som har blitt gjort på eksentrisk trening viste at disse karene ble avklemt ved eksentrisk arbeid og at alle pasientene som hadde blitt friske hadde fått eliminert neovaskularisering eller betydelig redusert denne. I gruppen som fortsatt hadde symptomer så en derimot betydelig neovaskularisering hos alle. De konkluderte da med at neovaskulariseringen spilte en rolle ved tendiose. De gikk da videre med pilotstudier hvor man gikk inn med et skleroserende middel som ødela disse karene. Middelet virker ved å ødelegge årenes hinne med påfølgende trombosering som resultat uten å destruere omkringliggende vev. De rapporterte symptomfrihet hos 8 av 10 pasienter med denne metoden, og de fant gjenstående kar hos de pasientene som hadde persisterende symptomer. Studiene har vist svært lovende resultater ved tennisalbue og impingement i skulder, og det er i dag tillat å si at en har god dokumentasjon på at sklerosering er et behandlingsalternativ som skal vurderes ved tendinose. OperasjonOperasjon blir sett på som siste mulighet i behandling av tendinopati. Studier har vist moderat effekt på laterale epikodylitter. En systematisk oversiktartikkel slo fast at ingen konklusjon kunne bli tatt på grunn av fravær av kontrollerte studier. Konklusjon Ny viten har endret vår måte å behandle senelidelser på, og resultatene som rapporteres har etter hvert blitt gode. Det pågår fortsatt massiv forskning på cellemekanismer som i løpet av de nærmeste årene vil gi oss bedre viten og som igjen vil åpne nye behandlingsmuligheter.
|
Behandling